Gaute - Ordstyrer/Referent

Gaute - Ordstyrer/Referent:
Sammendrag:
”Det var den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den…” Slik begynner Sult, og som du sikkert har klart å oppfatte så foregår handlingen i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Boka handler om en navnløs jeg-person som prøver å tjene til livets opphold ved å skrive artikler og noveller til aviser. Jeg-et lever i en liten rønne, ganske sentralt i Kristiania der han sitter på sin skrivepult og skriver sine verk. Etter hvert som hans fantasi og skrivelyst begynner å svinne så for han problemer med både å betale husleien og få tak i noe å spise på. Så han blir kastet på dør, etter hvert som timene og dagene gikk ble han bare mer og mer sulten. Han hadde klart å finne ly i et blikkenslagerverksted der han sov om nettene. Jeg-et hadde vanskelig for å skrive med sulten pressende på, Men han prøvde så godt han kunne og skrive noe, men det var vanskelig når han var så sulten og ikke eide engang et sted å sove. Derfor gikk han til pantelåneren og pantet vesten sin og gikk og kjøpte en stor bagett. Deretter gikk han i Frogner parken og skrev en artikkel. Da han var ferdig og satt på benken for å nyte den deilige følelsen av å både ha skrevet en artikkel og for å ha fått i seg litt mat, så går det to tjenestepiker forbi. Han syntes så vell om den ene så han begynner å forfølge dem. Da de hadde kommet fram og hadde gått inn i huset så begynner jeg-personen og rope etter henne med et navn som han hadde diktet opp ut ifra ingenting, Ylajali. Hun kom ut på balkongen, men da gikk han sin vei. Da gikk han i skam for å ha forfulgt den unge piken og ropt og plaget henne.

Da han kom til parken igjen så han en mann med en pakke i hånden, da ble han så nysgjerrig at han gikk bort til mannen og begynte å prate til han om en sjømann han hadde diktet opp som het, Happolati som tilsynelatende mannen også viste om. Og i sin frustrasjon og sinne over at mannen kunne våge å lyve til han, så diktet han opp bare mer og mer fantasifulle og vanvittige ting om denne fantasifiguren, Happolati. Til slutt så ble han så sur at han reiste seg fra benken og begynte å banne stygt til mannen på benken, så gikk han sin vei. Neste dag gikk han og solgte artikkelen han skrev dagen før for ti kroner til en Avis.

Spørsmål til teksten

1.

Hvordan viser fattigdommen seg?
Jeg-et forsøker å få jobb, men dette får han ikke til noe som kan vise til fattigdommen. Senere får vi vite at han er så grufullt sulten. Et eksempel på fattigdommen: "Disse mange avslag, disse halve løfter, rene nei, nærende og skuffede håp, nye forsøk som hver gang løpt ut i inten, hadde gjort det av med mit mot".

Et eksempel på sulten som kommer tydelig frem her: "jeg var sulten, meget sulten: de ti kroner varte desværre så altfor kor; nu var det to, næsten tre døgn siden jeg hadde spist noget og følte mig mat, litt anstrængt av å føre blyanten".

2.

Hvorfor forfølger jeg-et damen som har "mistet sin bok"?

Jeg-et har lyst til å få damen redd og forfølge henne. Virker som jeg-et egentlig ikke helt tenker over det han gjør og jeg-et vil ha noe å gjøre, vil ha det gøy.

3.

Hvordan kommer  forfatteren inn i romanen?

Knut Hamsun vet hvordan det er å være sulten pga to sultperioder som han har opplevd selv. Han vet hvordan det er å være sulten som hovedpersonen derfor tror jeg forfatteren er med gjennom hele romanen. Kanskje han til og med skriver om seg selv.