Etterforsker

Sult er et modernistisk verk skrevet av Knut Hamsun og jeg er etterforsker i første stykke. Etter å ha lest stykket og sett etter modernistiske trekk fant jeg ut at fremmedfølelse er et virkemiddel som preger teksten sterkt og at bylivet er et tydelig symbol som går igjen. Stykket handler om en person som er fattig og som så vidt har penger til mat og derav navnet "Sult".

Hovedpersonen i stykket oppfattes som veldig anonym og føler seg fremmed i forhold til samfunnet rundt. Personen blir omtalt som en jeg-person. Vi får ikke vite hva personen heter, kun et inntrykk av at personen er en mann. Fordi for det første har han på seg bukser, kvinner på den tiden kledde seg aldri i bukser. For det andre interesser han seg også for en kvinne og for det tredje later han som at han heter Andreas Tangen når han blir intervjuet av en journalist på slutten av stykket.   Man får ikke vite noe om bakgrunnen hans, kun at han bor i Oslo og prøver å få seg jobb som forfatter. Denne unge mannen vandrer rundt i Oslos gater som et anonymt menneske blant alle de andre menneskene i byen. Han kjenner ingen andre men kommer i kommunikasjon med fremmede mennesker i blant. Gjennom monolog får jeg inntrykk av at han ikke passer inn, at han føler seg fremmed i sin egen by og på en måte står utenfor samfunnet. Dette fører til en tydelig fremmedfølelse og er et typisk trekk i modernismen.  

Bøndene flytter fra landet og inn til byene for å få seg jobb. Folk begynte å jobbe på fabrikker og danne et nytt samfunn som var en del av industrialiseringen. Handlingen i første stykke foregår i hovedstaden Oslo og jeg-personen vandrer rundt i byens gater. Man blir godt kjent med byen gjennom gatenavn og plasser som blir nevnt. Jeg-personen liker for eksempel å sitte på en benk i slottsparken og tenke. Dette nye bylivet symboliserer modernisering i samfunnet.

Stykket omhandler en vanskelig økonomisk tid for hovedpersonen. Han er ekstremt fattig og mat og husly er ikke en selvfølge. Han klarer ikke å betale husleia og må flytte ut på gaten. For å skjule at han er fattig pakker han inn sengetøyet sitt i gavepapir og later som at det er en gave. Han kjemper seg gjennom dagene for å klare seg og er heldig hvis han får mat en dag. Sult preger hverdagen hans og tittelen på boken har fått navnet sitt herfra.

Sult er et verk som preges av trekk fra Modernismen. Følelsen av å ikke passe inn er sentral og hovedpersonen er en ukjent mann som lever et anonymt liv. Denne fremmedfølelsen er et viktig trekk. Han vandrer rundt i gatene i et samfunn under utvikling. Dette er en parallell til modernisering fra bygdeliv til byliv.  Hovedpersonen eier ikke penger og lever et fattig liv på gaten. Sult blir en kamp gjennom dagen.