Etterforsker

Etterforsker - Gaute Nymoen

"Sult" (1890), skrevet av Knut Hamsund, har modernistiske trekk.  Som etterforsker har jeg prøvd å finne sammenhenger mellom modernismen og boka. Dekadanse, verditap og meningsløshet er viktige  trekk i romanen.

Dekadanse er et trekk som stadig kommer opp i boken. "Ikke en rigtig sorgfri stund på syv, otte måneder, ikke mat til nødtørft en kort tilende før nøde påny brøt mig i knæ." Her ser vi at av og til går alt nedover som understreker dekadanse. Men det blir bedre igjen i heldige uker som gjør at Hamsun bryter litt med det modernistiske trekket. Det går i bølger, hovedpersonen er fattig og sulten, så er han heldig å får mat, og så sliter han igjen.

Verditap er noe hovedpersonen opplever gang på gang. Dette er fordi jeg-personen er fullstendig sikker på at en 5 øring er innen rekkevidde. "Hans Pauli Pettersen var en bodnestudent på kvisten i en fem etages gård, altså var Hans Pauli Pettersen en fattig mand. Men hadde han en krone så vilde han ikke spare den." Dessverre er ikke studenten hjemme.

Etter et par andre forsøk på en 5øring gir jeg-personen opp å beskylder Gud for å leke og ødelegge livet for han. Verditap er altså et trekk som ikke blir brutt, men som blir oppfylt veldig ofte i romanen.

Gjennom romanen virker veldig mye av jeg-et's forsøk på å tjene til livets opphold meningsløse, meningsløshet. Den litt harde fattigdommen og trangen til å spise trefliser er eksempler på meningsløsheten til hovedpersonen. Dette gjør at vi får sympati for jeg-et.

Romanen, "Sult", preges av modernistiske trekk. Det er oppturer og nedturer, alt føles å gå den gale veien og det kan virke som Gud vil at livet til jeg-et være tøft. Dekadanse er et trekk som blir brutt med modernismen, men det er flere gode eksempler på dekadanse. Vandringen fortsetter, hovedpersonen er fattig og sulten.

Ordstyrer/referent - DEL 2

Spørsmål til "Sult", DEL 2

1. Hva var det nye ordet hovedpersonen oppfant?

Kuboå

2. Hva gjør hovedpersonen når han finner en knappenål på bakken?

Tar av knappene på jakka si for å tjene noen øre! Han går jo alltid med jakka åpen uansett

3. Hvor lenge varte herligheten med mat og rikdom etter siste besøket hos pantelåneren, og hvorfor  fikk han denne flotte uken?

Fikk 5 kroner av en venn som solgte sitt ur, 1 uke med herlighet.

4. Hvordan fikk hovedpersonen tak i et lys, og hva skjedde da han fikk tak i det?

Finner ut at han kan få et i husholdningshandelen fordi han har kjøpt så mye brød hos dem. Med litt flaks tror selgeren at han hadde betalt med en femkroning, men det var egentlig damen før som gjorde dette. Han tar med seg vekslepengene og kjøper seg en biff!

5. Hvem var det hovedpersonen så ved porten om kveldene og som han gikk en lang tur med den ene dagen, og hva var spesielt med dette mennesket?

Det var en kvinne som stod ved porten hver kveld, og hovedpersonen kunne ikke skjønne hvem det var. En av kveldene spurta han hvem kvinnen var og han fikk ikke noe ordentlig svar. Han fulgte hun hjem til seg, før hun selv fulgte han hjem. Etter at han hadde spurt mang en gang om hvem hun var fikk han til slutt svaret da hun åpnet sitt slør og kysset han. Det var Ylajali!

6. Teksten er delt opp i flere forskjellige detaljerte handlinger, hva kalles dette virkemiddelet?

Fragmentering

7. Hvordan kan man se at jeg-personen føler meningsløshet i "sult"?

Han rakker ned på Gud

Sammendrag "Sult", DEL 2

Etter at jeg-personen meldte seg som husvill hos vakthavende som journalist Tangen, fikk han husly over natten. Rommet hans var etter ti minutter med lys bekmørkt, og han klarte ikke å sovne, fordi det var så gruelig mørkt. Plutselig innbilte han seg at han hadde funnet opp en nytt ord, nemlig "kuboå"! Gjennom hele natten tenkte han på ordet, og han tenkte på mange forskjellige betydninger, men klarte ikke å bestemme seg. Rommet ble på morgenen fylt med lys og han sovnet. Ved et par slag på døren ble han vekket og for ut av huset. Nå vet han ikke hvordan han skal få i seg mat, så han drar hjem til blikkenslagerverkstedet. Han finner fram sine edle papirer og tenker på hvordan han skal skaffe penger. På gulvet ligger det grønne teppet fra Hans Pauli, og han finner ut at det var rette mannen til å spørre om hjelp! Etter besøk på hans tidlige adresse og nye adresse fant han ikke Hans Pauli, han hadde dratt hjem etter legestudier. En fattig liten jente tigger om penger, men han kan ikke gi, derfor drar han til redaktøren, men der var det mørkt! På bakken lå det en knappenål, og da fikk han ideen om at han kunne selge knappene sine. Noen kommer ned trappen og han får til slutt snakket med redaktøren, som denne gangen var veldig hyggelig, han måtte bare skrive litt enklere neste gang! Uten å få en eneste krone for det han nå hadde gjort kom han på at han hadde det grønne teppet, som han kunne selge hos pantelåneren. Her fikk han hverken penger for teppet, knappene  eller sine briller. På vei opp igjen møtte han en bekjent, som var så hyggelig å gi han 5 kroner ved å selge sitt lommeur!

Etter en uke i herlighet og glede med mat i munnen gikk det på ny mot tyngre tider. Hver kveld så han en kvinne stå ved porten, men han skjønte ikke hvem det var. Nå fant han ut at den beste måten å tjene seg penger på var å skrive, og da trengte han lys. Derfor dro han ned til husholdningshandelen, fordi han finner ut at han kan få et her, fordi han har kjøpt så mye brød hos dem. Med litt flaks tror selgeren at han hadde betalt med en femkroning, men det var egentlig damen før som gjorde dette. Han tar med seg vekslepengene og kjøper seg en biff! Fordi han spiste så mye på tom mage, måtte han kaste opp. Etter råd fra en fremmed mann dro han for å kjøpe seg varm melk. På vei hjem igjen oppdager han den samme dame stå utenfor porten sin. Han spurte om kvinnen søkte etter noe, men fikk ikke noe ordentlig svar. Han fulgte hun hjem til seg, før hun selv fulgte han hjem. Etter at han hadde spurt mang en gang om hvem hun var fikk han til slutt svaret da hun åpnet sitt slør og kysset han. Det var Ylajali! Etter spaserturen avtaler de å møte hverandre klokken åtte kvelden etter. Neste dag innrømmer han hos husholdningshandelen at han hadde tatt penger av han og fortalte at han hadde gitt dem til en dame som trengte dem. Til slutt i del 2 kommen han på at han hadde glemt å møte Ylajali!!!

Ord og bildesjef

1.  

De to første bildene illustrerer dagdrøm. I andre stykke av "Sult" av Knut Hamsun lider jeg-personen kraftig. Han har blitt ekstremt mager, fordi han har ikke fått mat på flere dager. Den ekstreme sulten gjør han gal og han dagdrømmer om et bedre sted å leve.  Det siste bildet illustrerer den magre jeg-personen som går med hodet ned opp og ned gatene i Oslo i håp om å få en slant mat for å klare seg gjennom dagen.

2.  

Uunngåelig

• Definisjon: En hendelse, eller noe, som ikke kan unngås.

• I teksten følger vi den monologe samtalen med jeg-personen hvor han tenker på det uunngåelige. At det ikke er vits å finne mat for en dag til for han vil uansett ikke klare seg i lengden og at døden er unngåelig.

Ønsketenkning

• Definisjon: Ønsketenkning er en tankefeil som er et spesialtifelle av apell til følelser der man tror eller ikke tror noe fordi man ønsker at det var sant, eller ville like det hvis det var sant.
• Teksten består for det meste av den monologe samtalen for jeg-personen ønsketenker på bedre livskår.

 Sult

• Er det viktigste nøkkelordet i teksten.
• Jeg-personen har ikke penger og dermed ikke penger mat. Hver eneste dag går ut på å få tak i mat på en eller annen måte. Han prøver å selge for eksempel  knapper og sengetøy og skrive artikler til avisen, men ingenting nytter. Om han er heldig og får noen kroner en dag holder de kun noen dager og han sulter igjen. På slutten av stykket får han penger ved en feiltakelse av vekslepenger og han setter seg på en restaurant for å spise en bif. Kroppen hans er nå blitt vandt til ikke noe inntak av vann og mat så han kaster opp maten etter han har gått.

Ord og bildesjef

Ord og bilder fra Sult, første del

Jeg har nå lest første tredjedel av romanen Sult, og valgt ut noen bilder som passer til nettopp denne delen: 

Harald Groven

Thomas Euler

Hovedpersonen går for å være en fattig mann, og han har egentlig ikke noe sted å bo. Derfor valgte jeg bildet av Harald Groven, som viser en hjemløs mann i byen. Bilde nummer to, av Thomas Euler, passer også bra til teksten. Jeg-personen går rundt i Oslos parker på jakt etter en benk å sitte på. Mannen på bildet lever på gata, akkurat som hovedpersonen i Sult. 

I oppgaven min skulle jeg også ha med flere nøkkelord fra delen vi leste, og jeg skulle også forklare hvorfor de er viktige og hva de betyr:

Meningsløshet - Føler seg ikke hjemme i verden. Synes ikke det er på sin plass at han skal straffes av Gud ved å være fattig og sulten.

Sult - Går rundt uten penger og lengter etter mat. Spiste etter første innlegg et litt for stor måltid og ble uvel av dette. Sulten plager han hele veien.

Løgn - Hovedpersonen prøver å tjene på å lyve, blant annet når han får et sted å sove i Andreas Tangens navn. 

Akslerne - Skuldrene

Etterforsker

Sult er et modernistisk verk skrevet av Knut Hamsun og jeg er etterforsker i første stykke. Etter å ha lest stykket og sett etter modernistiske trekk fant jeg ut at fremmedfølelse er et virkemiddel som preger teksten sterkt og at bylivet er et tydelig symbol som går igjen. Stykket handler om en person som er fattig og som så vidt har penger til mat og derav navnet "Sult".

Hovedpersonen i stykket oppfattes som veldig anonym og føler seg fremmed i forhold til samfunnet rundt. Personen blir omtalt som en jeg-person. Vi får ikke vite hva personen heter, kun et inntrykk av at personen er en mann. Fordi for det første har han på seg bukser, kvinner på den tiden kledde seg aldri i bukser. For det andre interesser han seg også for en kvinne og for det tredje later han som at han heter Andreas Tangen når han blir intervjuet av en journalist på slutten av stykket.   Man får ikke vite noe om bakgrunnen hans, kun at han bor i Oslo og prøver å få seg jobb som forfatter. Denne unge mannen vandrer rundt i Oslos gater som et anonymt menneske blant alle de andre menneskene i byen. Han kjenner ingen andre men kommer i kommunikasjon med fremmede mennesker i blant. Gjennom monolog får jeg inntrykk av at han ikke passer inn, at han føler seg fremmed i sin egen by og på en måte står utenfor samfunnet. Dette fører til en tydelig fremmedfølelse og er et typisk trekk i modernismen.  

Bøndene flytter fra landet og inn til byene for å få seg jobb. Folk begynte å jobbe på fabrikker og danne et nytt samfunn som var en del av industrialiseringen. Handlingen i første stykke foregår i hovedstaden Oslo og jeg-personen vandrer rundt i byens gater. Man blir godt kjent med byen gjennom gatenavn og plasser som blir nevnt. Jeg-personen liker for eksempel å sitte på en benk i slottsparken og tenke. Dette nye bylivet symboliserer modernisering i samfunnet.

Stykket omhandler en vanskelig økonomisk tid for hovedpersonen. Han er ekstremt fattig og mat og husly er ikke en selvfølge. Han klarer ikke å betale husleia og må flytte ut på gaten. For å skjule at han er fattig pakker han inn sengetøyet sitt i gavepapir og later som at det er en gave. Han kjemper seg gjennom dagene for å klare seg og er heldig hvis han får mat en dag. Sult preger hverdagen hans og tittelen på boken har fått navnet sitt herfra.

Sult er et verk som preges av trekk fra Modernismen. Følelsen av å ikke passe inn er sentral og hovedpersonen er en ukjent mann som lever et anonymt liv. Denne fremmedfølelsen er et viktig trekk. Han vandrer rundt i gatene i et samfunn under utvikling. Dette er en parallell til modernisering fra bygdeliv til byliv.  Hovedpersonen eier ikke penger og lever et fattig liv på gaten. Sult blir en kamp gjennom dagen.    

Gaute - Ordstyrer/Referent

Gaute - Ordstyrer/Referent:
Sammendrag:
”Det var den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den…” Slik begynner Sult, og som du sikkert har klart å oppfatte så foregår handlingen i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Boka handler om en navnløs jeg-person som prøver å tjene til livets opphold ved å skrive artikler og noveller til aviser. Jeg-et lever i en liten rønne, ganske sentralt i Kristiania der han sitter på sin skrivepult og skriver sine verk. Etter hvert som hans fantasi og skrivelyst begynner å svinne så for han problemer med både å betale husleien og få tak i noe å spise på. Så han blir kastet på dør, etter hvert som timene og dagene gikk ble han bare mer og mer sulten. Han hadde klart å finne ly i et blikkenslagerverksted der han sov om nettene. Jeg-et hadde vanskelig for å skrive med sulten pressende på, Men han prøvde så godt han kunne og skrive noe, men det var vanskelig når han var så sulten og ikke eide engang et sted å sove. Derfor gikk han til pantelåneren og pantet vesten sin og gikk og kjøpte en stor bagett. Deretter gikk han i Frogner parken og skrev en artikkel. Da han var ferdig og satt på benken for å nyte den deilige følelsen av å både ha skrevet en artikkel og for å ha fått i seg litt mat, så går det to tjenestepiker forbi. Han syntes så vell om den ene så han begynner å forfølge dem. Da de hadde kommet fram og hadde gått inn i huset så begynner jeg-personen og rope etter henne med et navn som han hadde diktet opp ut ifra ingenting, Ylajali. Hun kom ut på balkongen, men da gikk han sin vei. Da gikk han i skam for å ha forfulgt den unge piken og ropt og plaget henne.

Da han kom til parken igjen så han en mann med en pakke i hånden, da ble han så nysgjerrig at han gikk bort til mannen og begynte å prate til han om en sjømann han hadde diktet opp som het, Happolati som tilsynelatende mannen også viste om. Og i sin frustrasjon og sinne over at mannen kunne våge å lyve til han, så diktet han opp bare mer og mer fantasifulle og vanvittige ting om denne fantasifiguren, Happolati. Til slutt så ble han så sur at han reiste seg fra benken og begynte å banne stygt til mannen på benken, så gikk han sin vei. Neste dag gikk han og solgte artikkelen han skrev dagen før for ti kroner til en Avis.

Spørsmål til teksten

1.

Hvordan viser fattigdommen seg?
Jeg-et forsøker å få jobb, men dette får han ikke til noe som kan vise til fattigdommen. Senere får vi vite at han er så grufullt sulten. Et eksempel på fattigdommen: "Disse mange avslag, disse halve løfter, rene nei, nærende og skuffede håp, nye forsøk som hver gang løpt ut i inten, hadde gjort det av med mit mot".

Et eksempel på sulten som kommer tydelig frem her: "jeg var sulten, meget sulten: de ti kroner varte desværre så altfor kor; nu var det to, næsten tre døgn siden jeg hadde spist noget og følte mig mat, litt anstrængt av å føre blyanten".

2.

Hvorfor forfølger jeg-et damen som har "mistet sin bok"?

Jeg-et har lyst til å få damen redd og forfølge henne. Virker som jeg-et egentlig ikke helt tenker over det han gjør og jeg-et vil ha noe å gjøre, vil ha det gøy.

3.

Hvordan kommer  forfatteren inn i romanen?

Knut Hamsun vet hvordan det er å være sulten pga to sultperioder som han har opplevd selv. Han vet hvordan det er å være sulten som hovedpersonen derfor tror jeg forfatteren er med gjennom hele romanen. Kanskje han til og med skriver om seg selv.