Etterforsker - Del 3

Sult er et modernistisk verk skrevet av Knut Hamsund, og utgitt for første gang i 1890. Jeg har vært etterforsker i tredje del av romanen og har hatt i oppgave å finne modernistiske trekk i verket. I tredje stykke kan vi se klare trekk fra modernismen, med fragmentering av innhold, beskrivelse av indre liv og fremmedfølelse. 

Gjennom hele romanen opplever vi mange flere forskjellige hendelser rundt hovedpersonen. Stort sett får vi vite om hans liv, der han lider av sult.  Jeg-personen ønsker å bli en forfatter, men klarer ikke å få noe endelig gjennombrudd i sin karriere, noe som igjen fører til dårlig råd og lite mat. Vi får høre historier om hans indre liv, kjærlighetsliv, turer i byen og salg av diverse eiendeler. Alle episoder ender til slutt i fattigdom og sult, selv med noen lyspunkter innimellom. Stykket er fragmentert opp i flere forskjellige hendelser som gir et godt bilde av det fattige livet han lever, og fremmer det modernistiske i romanen.

Knut Hamsun har flere ganger skrevet om jeg-personens indre liv. Vi har fått flere fraser der man forstår at han ikke har det veldig bra. Han fant blant annet opp et eget ord, kuboå, som kan ha virket litt meningsløst og han sleit med å  finne betydningen av ordet. Videre forteller også jeg personen om hvordan han har det, han roper etter Gud og lurer på hvorfor han har fått det livet han har fått. Skildringene av disse indre tankene er et virkemiddel som ble mye brukt i modernismen, og er også et viktig virkemiddel i Knuts Hamsuns beskrivelse av sult.

Som tidligere nevnt i bloggen er fremmedfølelse nevnt som et virkemiddel fra modernismen. Dette er et veldig viktig virkemiddel  i romanen, og vi kan se det flere steder. Gjennom romanen har hovedpersonen stadig opplevd nye situasjoner, han er veldig mye sulten, lurer til seg kjøttbein av en slakter, opplever kjærlighetsliv med en ung jente og mister bosted. På denne måten kan man si at han føler seg fremmed i både seg selv og verden. Ved denne sterke bruken av fremmedfølelse er det lett å se at Sult av Knut Hamsun er et modernistisk verk. 

Ord & Bildesjef - siste del

Ord og bildesjef:

Tatt av Yannick Lefevre.
http://www.flickr.com/photos/yannick_lefevre-photography/11419326486/in/explore-2013-12-17

Tatt av John Paddler.

http://tinyurl.com/kurb8vl

Det øverste bildet av Yannick Lefevre valgte jeg av romanen sin begynnelse og avslutning. "Sult" har ingen begynnelse eller

avslutning som passer til tidsperiodens litterære verker, og er et viktig virkemiddel i boken.

Bildet nummer to gir beskrivelsen besværlig stor mening. Vi ser en fattig person, slik som i "Sult", som ser ut til å streve etter mat. En kan se hans jakke en veldig skitten noe som kan veldig godt si han har en vanskelig hverdag.

Besværelig: Noe som er svært eller veldig vanskelig, en besværlig oppgave. Hovedpersonen i "Sult" opplever vi at sliter veldig med pengemangel, matmangel og i denne delen har han også skadet foten sin.

Skjødesløs: uten omtanke, uforsiktig.

Kusk: En sjåfør av hest og vogn.

sammendrag+spørsmål

Sult, del 3

Sammendrag

Første del av siste stykke tar for seg møtet med en kvinne som jeg-personen kaller for Ylajali. Hun har flere ganger stått på gaten utenfor boligen hans og nå bestemte han seg for å prate med henne. For å være høflig fulgte han henne hjem. Deretter snudde de igjen og hun fulgte han et stykke. Og til slutt fulgte han henne hjem en gang til. De avtalte å møtes en gang til, tirsdag klokken 8. da de skulle si adjø kysset Ylajali jeg-personen på munnen før hun løp hjem. Dette er første gang på lenge hvor han har kommet i kontakt med en person og dette vekker følelser i han. Den samme kvelden tenker han på henne og gleder seg til de skal møtes neste gang. Dagen etter er han ute og vandrer i Oslos gater hvor han støter på herr Tangen. Han spør om de skal ta en øl og siden jeg-personen ikke har fått i seg noe næring på lenge blir han full på kun ett par øl. Etter møtet med Tangen svimer jeg-personen rundt i gatene og roper og hoier til menneskene der. Han blir også kjørt på av en vogn og skader stortåen sin. Deretter går han til slakteren og spør om et bein til hunden hans. Dette tar han med seg inn i en mørk gate og gjemmer seg der. Han prøver å spise det men kaster bare opp maten igjen. Han er ekstremt redusert og gir snart opp. Han lurer på hvorfor Gud gjør dette onde med han skjønner ikke hva han har gjort galt for at han må leve slik. Senere på kvelden går han fortsatt rundt i gatene. Han støter på kommandøren som gir han hele ti kroner. Jeg-personen blir så oppspilt for nå kan han kjøpe seg mat noen dager fremover. Noen dager etter er det tirsdag og dagen for å møte Ylajali igjen. Hun er alene hjemme så de drar hjem til henne. De prater og jeg-personen prøver å kysse Ylajali. Han blir ivirg og hun skyver han bort fra seg. Møtet mellom dem to blir ikke helt som han hadde håpet på og han går hjem skuffet og skamfull.

De neste tre ukene for han på et rom hos en vertsfamilie. Han holder på å skrive et drama som han skal betale husleien for. Ettersom han ikke klarer å få ferdig dramaet har han heller ingen penger til å betale for rommet sitt. Så derfor må han leve på gaten igjen. På vei ut av huset får han et brev med en tikroners seddel i. Pga et raseriutbrudd kaster han seddelen på bakerkonen og går. Han river i stykker dramaet som han har skrevet på i flere uker og går til bakerkonen for å få valuta for pengene, altså kaker. Samme kvelden går han ned på kaia mett og god. Der får han øye på den russiske båten han har lagt merke til tidligere. Han spør kapteinen om han kan få bli med. Boken ender med at jeg-personen blir med den russiske båten som skal til Leeds.

Spørsmål:

Hvor mange ganger følger jeg-personen yalajali hjem?
- 2 ganger 

Hva gjorde yalajali da de skulle si adjø den kvelden?
- hun kysset han.

Når skulle de møtes neste gang?
- Tirsdag klokken 8.

En dag blir jeg-personen kjørt på, hvor blir han skadet?
 - storetåen.

Hvor lenge bodde jeg-personen hos verten og vertinden?
- tre uker

Hva skjedde med dramaet som jeg-personen holdt på å skrive?
- Jeg-personen rev det i stykker.

Hva kastet jeg-personen på bakerkonen?
- en tikroner seddel.

Hva spør jeg-personen om hos slakteren?
- et bein til hunden hans

 Hva skjer da jeg-personen møter kommandøren for siste gang?
- han får ti kroner av han og blir helt målløs.

Stykket ender med at jeg-personen blir med en båt, hvor drar den hen?
den skal først kjøre til Leeds i England og deretter til Cadix i Spania. 

Etterforsker

Etterforsker - Gaute Nymoen

"Sult" (1890), skrevet av Knut Hamsund, har modernistiske trekk.  Som etterforsker har jeg prøvd å finne sammenhenger mellom modernismen og boka. Dekadanse, verditap og meningsløshet er viktige  trekk i romanen.

Dekadanse er et trekk som stadig kommer opp i boken. "Ikke en rigtig sorgfri stund på syv, otte måneder, ikke mat til nødtørft en kort tilende før nøde påny brøt mig i knæ." Her ser vi at av og til går alt nedover som understreker dekadanse. Men det blir bedre igjen i heldige uker som gjør at Hamsun bryter litt med det modernistiske trekket. Det går i bølger, hovedpersonen er fattig og sulten, så er han heldig å får mat, og så sliter han igjen.

Verditap er noe hovedpersonen opplever gang på gang. Dette er fordi jeg-personen er fullstendig sikker på at en 5 øring er innen rekkevidde. "Hans Pauli Pettersen var en bodnestudent på kvisten i en fem etages gård, altså var Hans Pauli Pettersen en fattig mand. Men hadde han en krone så vilde han ikke spare den." Dessverre er ikke studenten hjemme.

Etter et par andre forsøk på en 5øring gir jeg-personen opp å beskylder Gud for å leke og ødelegge livet for han. Verditap er altså et trekk som ikke blir brutt, men som blir oppfylt veldig ofte i romanen.

Gjennom romanen virker veldig mye av jeg-et's forsøk på å tjene til livets opphold meningsløse, meningsløshet. Den litt harde fattigdommen og trangen til å spise trefliser er eksempler på meningsløsheten til hovedpersonen. Dette gjør at vi får sympati for jeg-et.

Romanen, "Sult", preges av modernistiske trekk. Det er oppturer og nedturer, alt føles å gå den gale veien og det kan virke som Gud vil at livet til jeg-et være tøft. Dekadanse er et trekk som blir brutt med modernismen, men det er flere gode eksempler på dekadanse. Vandringen fortsetter, hovedpersonen er fattig og sulten.

Ordstyrer/referent - DEL 2

Spørsmål til "Sult", DEL 2

1. Hva var det nye ordet hovedpersonen oppfant?

Kuboå

2. Hva gjør hovedpersonen når han finner en knappenål på bakken?

Tar av knappene på jakka si for å tjene noen øre! Han går jo alltid med jakka åpen uansett

3. Hvor lenge varte herligheten med mat og rikdom etter siste besøket hos pantelåneren, og hvorfor  fikk han denne flotte uken?

Fikk 5 kroner av en venn som solgte sitt ur, 1 uke med herlighet.

4. Hvordan fikk hovedpersonen tak i et lys, og hva skjedde da han fikk tak i det?

Finner ut at han kan få et i husholdningshandelen fordi han har kjøpt så mye brød hos dem. Med litt flaks tror selgeren at han hadde betalt med en femkroning, men det var egentlig damen før som gjorde dette. Han tar med seg vekslepengene og kjøper seg en biff!

5. Hvem var det hovedpersonen så ved porten om kveldene og som han gikk en lang tur med den ene dagen, og hva var spesielt med dette mennesket?

Det var en kvinne som stod ved porten hver kveld, og hovedpersonen kunne ikke skjønne hvem det var. En av kveldene spurta han hvem kvinnen var og han fikk ikke noe ordentlig svar. Han fulgte hun hjem til seg, før hun selv fulgte han hjem. Etter at han hadde spurt mang en gang om hvem hun var fikk han til slutt svaret da hun åpnet sitt slør og kysset han. Det var Ylajali!

6. Teksten er delt opp i flere forskjellige detaljerte handlinger, hva kalles dette virkemiddelet?

Fragmentering

7. Hvordan kan man se at jeg-personen føler meningsløshet i "sult"?

Han rakker ned på Gud

Sammendrag "Sult", DEL 2

Etter at jeg-personen meldte seg som husvill hos vakthavende som journalist Tangen, fikk han husly over natten. Rommet hans var etter ti minutter med lys bekmørkt, og han klarte ikke å sovne, fordi det var så gruelig mørkt. Plutselig innbilte han seg at han hadde funnet opp en nytt ord, nemlig "kuboå"! Gjennom hele natten tenkte han på ordet, og han tenkte på mange forskjellige betydninger, men klarte ikke å bestemme seg. Rommet ble på morgenen fylt med lys og han sovnet. Ved et par slag på døren ble han vekket og for ut av huset. Nå vet han ikke hvordan han skal få i seg mat, så han drar hjem til blikkenslagerverkstedet. Han finner fram sine edle papirer og tenker på hvordan han skal skaffe penger. På gulvet ligger det grønne teppet fra Hans Pauli, og han finner ut at det var rette mannen til å spørre om hjelp! Etter besøk på hans tidlige adresse og nye adresse fant han ikke Hans Pauli, han hadde dratt hjem etter legestudier. En fattig liten jente tigger om penger, men han kan ikke gi, derfor drar han til redaktøren, men der var det mørkt! På bakken lå det en knappenål, og da fikk han ideen om at han kunne selge knappene sine. Noen kommer ned trappen og han får til slutt snakket med redaktøren, som denne gangen var veldig hyggelig, han måtte bare skrive litt enklere neste gang! Uten å få en eneste krone for det han nå hadde gjort kom han på at han hadde det grønne teppet, som han kunne selge hos pantelåneren. Her fikk han hverken penger for teppet, knappene  eller sine briller. På vei opp igjen møtte han en bekjent, som var så hyggelig å gi han 5 kroner ved å selge sitt lommeur!

Etter en uke i herlighet og glede med mat i munnen gikk det på ny mot tyngre tider. Hver kveld så han en kvinne stå ved porten, men han skjønte ikke hvem det var. Nå fant han ut at den beste måten å tjene seg penger på var å skrive, og da trengte han lys. Derfor dro han ned til husholdningshandelen, fordi han finner ut at han kan få et her, fordi han har kjøpt så mye brød hos dem. Med litt flaks tror selgeren at han hadde betalt med en femkroning, men det var egentlig damen før som gjorde dette. Han tar med seg vekslepengene og kjøper seg en biff! Fordi han spiste så mye på tom mage, måtte han kaste opp. Etter råd fra en fremmed mann dro han for å kjøpe seg varm melk. På vei hjem igjen oppdager han den samme dame stå utenfor porten sin. Han spurte om kvinnen søkte etter noe, men fikk ikke noe ordentlig svar. Han fulgte hun hjem til seg, før hun selv fulgte han hjem. Etter at han hadde spurt mang en gang om hvem hun var fikk han til slutt svaret da hun åpnet sitt slør og kysset han. Det var Ylajali! Etter spaserturen avtaler de å møte hverandre klokken åtte kvelden etter. Neste dag innrømmer han hos husholdningshandelen at han hadde tatt penger av han og fortalte at han hadde gitt dem til en dame som trengte dem. Til slutt i del 2 kommen han på at han hadde glemt å møte Ylajali!!!

Ord og bildesjef

1.  

De to første bildene illustrerer dagdrøm. I andre stykke av "Sult" av Knut Hamsun lider jeg-personen kraftig. Han har blitt ekstremt mager, fordi han har ikke fått mat på flere dager. Den ekstreme sulten gjør han gal og han dagdrømmer om et bedre sted å leve.  Det siste bildet illustrerer den magre jeg-personen som går med hodet ned opp og ned gatene i Oslo i håp om å få en slant mat for å klare seg gjennom dagen.

2.  

Uunngåelig

• Definisjon: En hendelse, eller noe, som ikke kan unngås.

• I teksten følger vi den monologe samtalen med jeg-personen hvor han tenker på det uunngåelige. At det ikke er vits å finne mat for en dag til for han vil uansett ikke klare seg i lengden og at døden er unngåelig.

Ønsketenkning

• Definisjon: Ønsketenkning er en tankefeil som er et spesialtifelle av apell til følelser der man tror eller ikke tror noe fordi man ønsker at det var sant, eller ville like det hvis det var sant.
• Teksten består for det meste av den monologe samtalen for jeg-personen ønsketenker på bedre livskår.

 Sult

• Er det viktigste nøkkelordet i teksten.
• Jeg-personen har ikke penger og dermed ikke penger mat. Hver eneste dag går ut på å få tak i mat på en eller annen måte. Han prøver å selge for eksempel  knapper og sengetøy og skrive artikler til avisen, men ingenting nytter. Om han er heldig og får noen kroner en dag holder de kun noen dager og han sulter igjen. På slutten av stykket får han penger ved en feiltakelse av vekslepenger og han setter seg på en restaurant for å spise en bif. Kroppen hans er nå blitt vandt til ikke noe inntak av vann og mat så han kaster opp maten etter han har gått.

Ord og bildesjef

Ord og bilder fra Sult, første del

Jeg har nå lest første tredjedel av romanen Sult, og valgt ut noen bilder som passer til nettopp denne delen: 

Harald Groven

Thomas Euler

Hovedpersonen går for å være en fattig mann, og han har egentlig ikke noe sted å bo. Derfor valgte jeg bildet av Harald Groven, som viser en hjemløs mann i byen. Bilde nummer to, av Thomas Euler, passer også bra til teksten. Jeg-personen går rundt i Oslos parker på jakt etter en benk å sitte på. Mannen på bildet lever på gata, akkurat som hovedpersonen i Sult. 

I oppgaven min skulle jeg også ha med flere nøkkelord fra delen vi leste, og jeg skulle også forklare hvorfor de er viktige og hva de betyr:

Meningsløshet - Føler seg ikke hjemme i verden. Synes ikke det er på sin plass at han skal straffes av Gud ved å være fattig og sulten.

Sult - Går rundt uten penger og lengter etter mat. Spiste etter første innlegg et litt for stor måltid og ble uvel av dette. Sulten plager han hele veien.

Løgn - Hovedpersonen prøver å tjene på å lyve, blant annet når han får et sted å sove i Andreas Tangens navn. 

Akslerne - Skuldrene